Close

Informasjon om Dyner og puter

Dyner og puter.

Dyner skal ha den riktig størrelse og gi en behagelig sovetemperatur.

Standardstørrelse i Norge er 140×200 cm (vanlig lengde) og 140×220 cm (ekstra lengde) samt størrelse 200×220 cm (dobbel størrelse).

Dynen bør være minst 20 cm, gjerne 40 cm lengre enn egen høyde slik at den kan brettes om føttene uten å bli for kort. En dyne til en voksen person er enten 200 cm eller 220 cm lang. Bredden på en vanlig dyne er 140 cm, mens en dobbeldyne er 200 cm bred. Dyner og puter kan bestilles i andre mål, og puter produseres for eksempel i størrelse 45×50 cm (nakkepute) og størrelse 60×80 cm (underpute).

Standardstørrelsen på puter er 50×70 cm. De mål som oppgies for dyner og puter gjelder selve trekket. Når det kommer fyll i, blir dynen litt kortere og litt smalere, og samtidig tykkere.

Hodeputer skal velges ut fra sovevaner. En bløt pute er lettest å forme. Bløthet og stabilitet skal forenes i hodeputen slik at den støtter hode og nakke perfekt.

Trekket.

Hva trekket er produsert av, avhenger til hvilke fyllkvaliteter det skal brukes.

Til dun og fjærblandinger brukes vanligvis ren bomull, men til syntetiske fiber blir det ofte brukt blandinger av bomull og polyester.

Trekket skal være gniekte, dun- og fibertett. Det betyr at trekket skal kunne tåle å bli vasket uten å smitte av eller endre seg, og at fyllet ikke skal kunne arbeide seg ut gjennom trekket. Samtidig må det ikke være så glatt at dynen kan flytte seg inne i dynetrekket.

Benevnelse av trekket skjer i regelen etter vevemetode og garntykkelse. For eksempel:

– Cambric er et tett, glatt bomullsstoff som er egnet til dyner med fint fyll.
– Twill er et kraftigere bomullsstoff som i dag brukes mest til hodeputer.
– Satin er et bløtt og glansfullt bomullsstoff som brukes til dyner med fint fyll.
– Blandinger av bomull og polyester (for eksempel 65 % bomull og 35 % polyester) brukes ofte til dyner og puter fylt med polyesterfiber.

Ulike fylltyper.

Det er flere fylltyper avhengig av arten av fyll, for eksempel dun og fjær, ull, og syntetiske fiber.

Dyner og puter av syntetiske fyll selges ofte som allergivennlige produkter (nøytral ved allergi) med den begrunnelse at støvmidd ikke trives i syntetisk fyll. Fordi dyner med syntetisk fyll kan vaskes og tørkes lettere.

Produkter med fyll av dun og fjær kan likevel anvendes av støvallergikere, da det avgjørende er om dynen og puten kan vaskes.

Nye puter og dyner inneholder ingen støvmidd, men ved bruk kan støvmiddene bre seg i sengetøyet. Dyner og puter skal derfor kunne vaskes. Ved vask på 40 grader vil en kunne halvere antallet av støvmidd i dynen, ved vask på 60 grader vil middene dø. Det er derfor viktig at allergikere velger dyner og puter som kan vaskes på minimum 60 grader.

Det anbefales at støvmiddsallergikere vasker dynen og puten 3 – 4 ganger pr. år. Men likeså viktig er det at man lufter dynene regelmessig og ikke legger på sengeteppe, men lar sengen stå oppslått noen timer med åpent vindu.

Syntetisk fyll – fiber

Dyner og puter fylt med polyesterfiber opptar kun lite fuktighet og blir ikke så lett angrepet av mugg. Fibrene kan være lange eller korte, og som regel er de hule slik det kan være luft inne i fiberen. Dette øker bæreevnen, og en dyne med hullfiber er ca 5-20 % tykkere enn en tilsvarende dyne fylt med kompakt fiber. De syntetiske fibrene kan være behandlet med silikon, noe som gjør dynen bløtere og mer spenstig. I motsetning til dyner fylt med dun og fjær, blir de syntetiske dynene sydd etter at fyllet er kommet i. Det vil si at kanalene er sydd gjennom fyll og trekk så fyllet holdes alltid på plass, og siger ikke. Til puter brukes det nå mer og mer såkalt kulefiber, det vil si polyesterfiber som er behandlet slik at fibrene blir krøllet sammen som små kuler. Dette gjør putene mer spenstige og lettere å riste opp.

Vi har alle en individuell oppfattelse om hva som er en god pute. Derfor finnes det et stort utvalg av hodeputer med forskjellige fyllmengder på markedet, enten en velger dun/fjær eller polyesterfiber. En hodeputes viktigste formål er å støtte nakken og holde hode i samme stilling som når vi står oppreist – altså å holde ryggraden noenlunde vannrett. Det finnes også puter som er støpt av lateks og skum. Disse putene er gjerne figurskårne slik at de har en høy og en lav side.

En spiralkruset (konjugert) hullfiber vil normalt gi det største volumet i en dyne. Kulefiber kan være laget av forskjellige typer fiber, men vanligvis av 32-64 mm silikonbehandlet spiralkruset hullfiber. Men det er altså en normal type fiber som er rullet til små kuler som ikke skal være festet til hverandre. Dette gjør at puten kan ristes opp og få sitt opprinnelige volum tilbake.

Det finnes tre typer av fiber puter:
1. Normal kardet fiber med vanlig trekk
2. Puter fylt med blåsefiber eller kulefiber
3. Vattert pute med kulefiber fylling i midten. Denne puten er den mest kostbare og også den beste. Her vatteres trekket før man fyller kulefiber i kjernen.

Dun og Fjær.

Dun kommer fra vadefugler som ærfugl, ender og gjess. Dun består av en bløt kjerne som dunene vokser ut fra. Dun er godt egnet til fyll, fordi de er bløte, lette og kan inneholde mye luft (har stor bæreevne). Jo større dunene er desto bedre kvalitet og dermed høyere bæreevne.

Ederdun kommer fra ærfugl og skiller seg fra vanlig dun ved at dunenes fibrer griper inn i hverandre. Når dunene henger sammen på denne måte, økes evnen til å holde på varmen vesentlig, og fyllet ligger stabilt i dynen.
Rene dundyner er imdlertid kostbare, og ederdun er den dyreste av disse. Ederdun samles i svært begrenset mengde fra ærfuglens reir, og renses og vaskes for hånd.

Gåsedun er som regel dyrere og bedre enn andedun. Hvite dun er mest ettertraktet, og er derfor dyrere enn grå dun. Bruksegenskapene er likevel de samme for de to fargene dun. Det finnes både grå og hvit Gåsedun, samt grå og hvit andedun.

Alle dundyner og dunputer inneholder en viss mengde småfjær, fordi det er umulig å skille dun og fjær helt med maskiner. En dyne kan kalles en ”Dundyne” når minst 51 % av fyllets vekt er dun. Dette gjelder også for dunputer.

Dyner og puter som kun inneholder fjær er stive og tunge og faller noe sammen under bruk. Ande- og gåsefjær er buede og elastiske og har evne til å holde på luften. Hønsefjær er flate og har svært begrenset isolerende effekt. Disse fjærene blir ofte mekanisk behandlet og kan anvendes i puter. Dette blir ofte benevnt som ”krøllete fjær” eller blandingsfyll. Disse kvalitetene faller som regel sammen under bruk.

Langt de fleste naturfylls dyner og puter som selges i Norge i dag er fylt med en blanding av dun og fjær. Dersom det på etiketten står 70 % dun, betyr dette at 70 % av fyllets vekt er dun, mens de resterende 30 % er fjær. Blandingsdynene er ikke så bløte og lette som dundynene, men faller noe bedre om kroppen. Bruksegenskapene er avhengig av fjærenes størrelse og forholdet mellom dun og fjær. Jo høyere dunprosenten er i dynen, jo mer isolerer dynen. Til puter brukes ofte en høyere fjærprosenten for å gjøre puten mer stabil.

Når man skal anskaffe seg en dundyne kommer man snart bort i begrepet ”Bæreevne”. Uttrykket bæreevne brukes kun i forbindelse med dun og fjær, og blir angitt med tall – jo høyere tall desto høyere bæreevne. Bæreevnen er et mål for hvor mye luft det er i fyllet, og hvor lett fyllet retter seg opp igjen etter å ha vært presset sammen. Bæreevnen er således en veiledning om fyllets kvalitet.
Til hodeputer er det ofte en fordel med fyll som har lavere bæreevne enn for dyner. Dette fordi en fjærholdig vare vil gi lavere bæreevne, men altså en mer stabil pute.

Ull.
Dyner fylt med ull fra sau eller lam har en god varmeisolerende evne og kan oppta mye fuktighet fra kroppen uten å virke klam. Ulldyner og –puter kan i likhet med produkter av dun og fjær angripes av mugg hvis de er fuktige i lengre tid.

Ulldyner er ofte relativt tunge og faller ikke så godt om kroppen. Ulldyner og –puter selges lite i Norge i dag, men selges ofte gjennom såkalte ”Home Parties” til skyhøye priser.

I. Informasjonvordan er en dyne sydd?
Fyllet i dundynene holdes på plass ved at dynetrekket er oppdelt i kanaler eller ruter. Trekket blir sydd med innvendig kanalvegg, slik at en unngår kuldebroer i sømmene. Dyner som er sydd med langsgående kanaler faller best om kroppen, mens rutesydde eller kvadratsydde dyner holder bedre på fyllet slik at dette ikke siger. En rutesydd dyne er å foretrekke ved mer fjærholdige kvaliteter. Trekket til dundynene blir først sydd, så blåser man fyllet inn etterpå.

Dyner med syntetisk fyll blir sydd gjennom både trekk og fyll slik at fyllet blir fastsydd. En slik dyne kan enten være ”Gjennomsydd” ved at sømmene går helt gjennom, slik er helårsdyner og sommerdyner konstruert,
eller den kan være ”Thermosydd”. Det betyr at det er to tynne dyner som er lagt på hverandre og sydd sammen langs kanten for å unngå kuldebroer. I en thermodyne er det ofte et tynt, lett lag polypropylen mellom dynene. En thermodyne er langt varmere enn en gjennomsydd dyne.

De såkalte sommerdyner er en gjennomsydd dyne med mindre fyll, for å gjøre dynen mer behagelig i sommervarmen.